Astris tid i Brasil i bilder...

Jadda, veit at æ imponera STORT her no, nytt innlegg under ei uke sia sist.. Sånn går det når man e litt lat og sitt inne me dataen store dela av dagen. Har forresten tenkt å gjør nå med det i nærmeste framtid og.. på tide å lev livet her nede litt til før æ kommer hjem til Noregs land.

Og ja, æ kommer hjem, for de som ikke trudde det. Slutten av juni før min kjære brors fantastiske bryllup. Tar bare en liten snartur innom England og Chris sin familie først, så e æ tilbake.

Mens æ har vært her har æ hatt bursdag, det vært karneval igjen, det har vært god stemning i leiligheta x-antall ganga,æ har møtt masse fantastiske menneska, reist til São Paulo og Rio de Janeiro og hatt besøk av ho mor.


BURSDAG!

Da æ kom hit og flytta inn me engelske folk fant æ ut at den 21. bursdagen visstnok e en big deal, veldig big deal. Så det blei bursdagsfest på balkongen me ballonghatta og selskapsleka. Meget minnerik dag!

Åsså har æ fått mæ tattoo...ooo, beinharde Astri har tatt enda et steg i nålaskrekken og blitt stempla x-antall ganga me nål på et av de ondeste stedan på kroppen. ANKEL. Dokker ana ikke kor tynn huden e rundt det området... Værtfall hvis man har en smerteterskel lik min når det kommer til nåla...
Dette skjedde til og med på min bursdag...



Jaaaaaaau!!

KARNEVAL!



KARNEVALTID I LEILIGHETA!



SÃO PAULO OG RIO DE JANEIRO!


Æ og Max, min gode engelske kompis, la ut på langtur til São Paulo og Rio de Janerio i mars. Hadde to fantastisk artige uka, først bodde vi finfint hos en familie i São Paulo, møtte to fantastiske jenta fra Wales og fro de me i MAXTRI TOURS og Team High Fumf, heilt opp til Rio.


Max og Chocito, den fantastisk puddelen (ja, det e faktisk mulig å møt en puddel me personlighet selv om det e sjeldent) til fam. Martins. Området der huset demmes e, omentrent en time fra São Paulo sentrum.

Syykt store São Paluo...
...og så Rio...

Bussturen hjem va et heller spennanes kapittel som satt tålmodigheta på prøve. Blei lova 24 timer tur fra Rio til Salvador, men endte med 32 tima til slutt. For å forklar i korthet:

• Dårligste bussen æ har sett på lenge
• Overfull
• Konstant air condition som ikke gikk ann å skru av, har aldri i mitt liv frøse så mye, til slutt dekte vi oss med avispapir for å unngå sjelvinga. Lova, vi så ut som orntlige uteliggera. Og æ kan meld om at avispapir faktisk varma ganske bra. Eineste problemet e at det dett ned heile tida... Men så va nabodama så snill at ho gav oss et teppe så vi overlevde natta.

I tillegg va den så skitten på slutten at det va heilt forferdelig. Kom hjem me loppestikk (eller ka d no va...) over heile kroppen.
Men vi kom oss hjem!! Har aldri vært så gla for å kom hjem i heile mitt liv.


Alt i alt, en meget vellykka ferie!




Ellers e livet fint, det e mange folk her store dela av tida, døran e alltid åpen!

...og sola skinn...

Joda, æ lev...

Okei, skal offesielt innrøm at æ e tidenes dårligste blogger.
Men her kommer ei lita oppdatering på ka æ egentli driv me.

Sia januar har æ stort bare kosa mæ her i varme, vakre og fantastiske Salvador. Bor me 3/4 engelskmenn og en brasilianer: Dan, Ross, Chris, (Brendon no og da) og Murilo. De e topp, vi har det riktig så trivelig her i toppetasjeleiligheta i Rio Vermelho, nærmere bestemt Cardeal da Silva.
Skal riktignok ikke bo her så mye lengere, huset e solgt, så vi må flytt i slutten av mai.
Dette e linken til salgsannonsen, mange finfine bilda av huset, den fabelaktige balkongen og den fantastiske utsikta.

http://www.pp-bahia.com/?property=Penthouse&location=Rio%20Vermelho&city=%20Salvador&state=Bahia&country=Brazil&z=res&z2=det&pid=360



Har bl.a. vært karneval i februar, har skreve et reisebrev fra det som ligg ute på www.ungdomma.no. E i ferd me å skriv to reisebrev til, bl.a. om jobben æ har her.

Jobba i et prosjekt som heite Didá som hold til i gamlebyen, Pelourinho. Hovedarktiviteten i prosjektet e ei trommegruppe for jenta, nokså likt Olodom. I tillegg til dette har de tilbud om endel gratiskurs, bl.a. dans, hiphop, musikk og engelsk. Æ jobba da der som engelsklærer for rundt ti unge jenta og voksne dama, nåkka som e innmarig arti og spennanes. Det e så mange fantastiske menneska der og de sett så innmarig stor pris på å lær. Jobba ilag me ei amrikansk jente som heite Trent som også e her for å gjør frivillig arbeid.
De har åpne øvelsa i gata utfor kvær tirsdag og tosdag. Det e fantastisk å se på, ikke bare spælla de tromma heilt fantastisk bra, men de har også koreograferte dansa som de dansa mens de spælla. Utrulig!

Et bilde av mæ og ei av studentan mine og et av trommisan i aksjon.



Har hatt besøk av ho mor i to uka nettopp, ho reiste hjem i går. Har hatt veldig, veldig fine daga!! Utrulig arti å få vist fram fantastiske Salvador til nån hjemmefra.
Legg ut litt bilda fra ferien vårres...

Chris, mæ, Dan, mamma og Brendon.




Ellers e livet fint, kosa mæ i sol og varme med gode venna.

Salvadooooor!!

Tilbake, at last.
Har det sykt bra.

Har tilbrakt de siste dagan med Linda, som har vaert her i jula, og som blei ei uke ekstra for aa heng med mae:) I tillegg har vi vaert med Max, en kompis av Ross som ae bor med. Han e paa besok her ca en mnd. til. Arti fyr:)

I gaar va vi i Arembepe, en fantastisk hippielandsby en time herfra. Har vaert der en gang for, men denne gangen kontakta vi lokalbefolkninga, va ilag med de og fikk sett kordan de lev. Ingen elektrisitet, hus med palmegreina som tak og et liv uten antydning til stress. Menn med rastahaar nedfor rompa som sitt aa "lima" i skyggen av en palme og ser utover havet.
Fantastisk dag med masse inntrykk. Skal definitivt tilbake aa vaer ei helg.

Ellers e leiligheta fantastisk. Den ligg paa toppen av ei stor blokk i bydelen Rio Vermelho, faktisk i 20 etg. Har utsikt over heile byen, ser soloppgangen paa den eine sida og solnedgangen paa den andre. Har et lite rom og et lite bad, med andre ord alt ae treng for aa ha det fint. Va godt aa see de tre guttan ae skal bo med og, bra folk.

Bilda kommer seinere, forhaapentligvis ikke saa lenge til vi igjen har nett i leiligheta.

AXÉ!!

Skjerstad

Det e kanskje på tide med et lite livstegn igjen.
Æ e hjæmme på vakre Skjerstad igjen. Jobba, syng, trena og kosa mæ.
Har nettopp hatt konsert med Breivik sangerlag, altså koret æ syng i, og Ola Bremnes med band. Fantastisk opplevelse på alle måta. D e godt å stå i et kor å kjenn at gåsehuden kommer smyganes.
Hjemmetjenesten e også en vældi fin jobb å ha når man bor her hjemme. Fantasisk mange hyggelige gamle menneska som bor rundt om kring. Godt å kjenn at man gjør nåkka som e viktig for nån andre.

Så reis æ altså bort igjen ganske snart. Skal tilbake til Salvador, Brasil 12. januar etter planen. Men tørr fortsatt ikke å tru HEILT på det, styra med visumsøknad og anna papirarbeid no.
Planen der nede e å bo med tre kompisa av mæ i ei visstnok fantastisk leilighet og jobb som lærer og instruktør for barn og unge som bor i favela, altså slum/ghetto. Utruli spennanes, gleda mæ stort.
Så, for de av dokker som bor i Oslo, så stikk æ innom en liten tur før æ fær, kommer den 10. januar etter planen.

Håpa dokker alle har det bra!

Axé amigos!

Ei spesiell påske

I Cachoeira, en liten by to tima utfor Salvador, har vi tilbragt påska vårres. Det blei ei nokså intens og spennanes uke. Harfor det første gjennoført fotoeksamen, nåkka som i sæ sjøl va nokså spennanes og lærerikt. Bodde på et kloster som e gjort om til vertshus, utrulig nydelig og fredelig. Godt å kom sæ litt bort fra storbyen. Der va det sykt mange flaggermus som fløy i gangan, og ryktan ville ha det til at det spøka dær. Men vi så heldigvis ikke så mye til det...

Men det som va mæst spesielt va den religiøse delen av det hele. Æ har vært med på tre forskjellige påskefeiringa, både i den romersk-katolske kirka, i ei evangelisk-protestantisk kirke og i den afrikainspirerte religionen candomblè. I de to sistnevnte, som æ va med på iløpet av et døgn, fikk æ se x-antall menneska gå i transe. Det e rart når menneska rett forran dæ bærre dett ned rætt forran beinan dine og blir ligganes dær å rist, eller dansa rundt dæ i transe. Ganske spesielt, men en utrulig bra opplevelse. Anderledes.

I tillegg til dette har vi vært med på sirkus i byen. Brasiliansk sirkus e endel anderledes enn det æ har sett før. Men gøy va det, vi følte oss som små onga igjen. Vertfall heilt til den stakkars lille ponnyen kom på scena, blei piska rundt mens ungan skulle prøv å heng sæ rundt halsen hannes...stakkars liten.

En av de første dagan va æ og et par jenta på båttur nedover elva som renn gjennom byen. Fantastisk digg. (Linda sine bilda)

Disse bildan e av nån unga som va me på en tur æ gikk me ho Joseline, dama æ tokk bilda av til eksamen. To av de ungan hennes. De leka og kosa sæ i en liten bekk.

Eksamen

Bildan under e de bildan æ har levert inn til fotoeksamen. Fulgte ei dame som heite Joseline Jò som e vældi aktiv i den evangelisk-protestantiske menigheta som æ skreiv litt om tidligere. Ho e ei fantastisk dame, men vanskelig å ta bilda av fordi ho e ganske sjenert. Blei godt kjent me ho etterhvert, nåkka som gjorde at æ kom vældi tett inn på ho, selv når ho deltok på møtet.

Bildan følg hennes påskeforberedelsa. Ho jobba mye frivillig for kirka, vaska, laga mat osv. Her vaska ho i elva rett ovenfor huset hennes. Påska e ei vældig viktig høytid for ho. De tre første bildan e fra forberedelsan, de to siste e fra langfredagsmøtet som æ va så heldig at æ fikk vær med på. Ganske anderledes enn den katolske kirka der dette e den triste dagen til ettertanke. Her va hendern løfta og lovsangen ble songe med stor innlevelse.

Livet i Salvador

Thiago

Har laga en bildereportasje om en gutt fra Savador som heite Thiago som skata og boksa. Utfordranes å skule føll en person som ikke snakka nåkka engelsk en heil dag. Særlig sia portugisisken min e ikke heilt på topp enda. Æ og Kamilla va me han rundt store dela av Salvador, va til og med hjæmme hos han spiste middag.
Han e vældi dyktig, da vi kom inn på skateparken lyste øyan til ungan opp. Ser på mange av bildan kor stort forbilde han e for de.

São Joaquim

Sør-Amerikas største marked (sies det) va en usedvanlig opplevelse for alle sansan. Må legg ut et par bilda derfra og.